http://harriet.nasjonalmuseet.no/ukenskunstverk/ Ukens kunstverk på Persbråten VGS http://blogs.law.harvard.edu/tech/rss pixelpost Persbråten VGS i samarbeid med Nasjonalmuseet http://harriet.nasjonalmuseet.no/ukenskunstverk/index.php?showimage=78 <img src="http://harriet.nasjonalmuseet.no/ukenskunstverk/thumbnails/thumb_20100903173139_uke36.jpg"><br/> Oppgaver utarbeidet av Persbråten Vgs <br /> <br />Alle mine kunstverk forsvinner når de er ferdige, bare modeller og forstudier er igjen. Det krever et langt større mot å skape kunst som forsvinner enn kunst som fortsatt eksisterer. Uttalelse av Christo <br /> <br />Den gamle Riksdagsbygningen i Berlin er et viktig monument og symbol i tysk historie. Da det ble bygget på slutten av 1800-tallet, var det en blanding av nytt og gammelt. Stilen hadde røtter tilbake i barokken, samtidig som kuppelen av stål og glass var et moderne, teknisk mesterverk. Etter at Hitler overtok makten ble bygget satt i brann. Den utbrente bygningen, symbolet på frihet og demokratisk parlamentarisme, ble ikke satt i stand av nazistene. <br /> <br />Da installasjonskunstneren Christo på 1970-tallet startet planleggingen av sitt enorme innpakkingsprosjekt, lå den ødelagte bygningen på grensen mellom de to tyske statene. Først etter den tyske gjenforeningen ble Riksdagsbygningen pusset opp og fikk tilbake sin opprinnelige funksjon. Men før restaureringen startet i 1995, var den i to uker pakket inn ved hjelp av tau og aluminiumsbelagt plastduk. Hva var meningen med dette omdiskuterte, arbeidskrevende og kostbare prosjektet? <br /> <br />Gjennom sine store innpakkingsprosjekter ønsket Christo å skape oppmerksomhet rundt viktige steder og bygninger i Europa. Samtidig som de ble skjult ble de også mer hemmelighetsfulle og tydelige som kunstverk. Mer enn 4 millioner mennesker oppsøkte den innpakkete, sølvglinsende bygningen. Da hadde kunstneren planlagt prosjektet i 30 år og brukt plastduk som tilsvarer ca. 10 fotballbaner og 15 km med tau. <br /> Fri, 03 Sep 2010 17:31 +0200 http://harriet.nasjonalmuseet.no/ukenskunstverk/index.php?showimage=78 http://harriet.nasjonalmuseet.no/ukenskunstverk/index.php?showimage=77 <img src="http://harriet.nasjonalmuseet.no/ukenskunstverk/thumbnails/thumb_20100827105344_uke35.jpg"><br/> Oppgaver utarbeidet av Persbråten Vgs <br /> <br />Eg lagar ikkje bilete for å provosere, men det blir kanskje oppfatta slik fordi motivvalet mitt ofte er opprivande hendingar i samtida. Men eg likar at det blæs litt kring meg. Då har eg den gode kjensla av å leve og at eg gjer nytte for meg.Uttalelse av Rolf Groven <br /> <br />To jenter kledd i gammeldags beltestakk og med tresko hviler seg ved en skigard ute i et frodig, grønt landskap. I Grovens bilde ser en av dem ut over en fire felts motorvei som slynger seg innover mot horisonten. Det er tydeligvis rushtid, for bilene står tett den ene veien. Den andre jenta snur seg mot venninnen, kanskje med en litt misfornøyd kommentar? I bakgrunnen fortsetter de grønne jordene langs motorveien, med en bondegård helt til høyre. I horisonten dukker det opp noen store piper som spyr ut røyk fra et atomkraftverk. <br /> <br />Bildet er satt sammen av ulike elementer, dels hentet fra et nasjonalromantisk maleri, dels fra fotografier, smeltet sammen ved hjelp av moderne datateknologi. Dermed understrekes kontrasten mellom nytt og gammelt, malt og fotografert, grønt og grått, natur og teknologi, romantisk drøm og dagens virkelighet. De to jentene, lånt fra Erik Werenskiolds bilde malt i 1883, har neppe kunnet forestille seg hvordan industrisamfunnet kom til å true både mennesker og natur. For å understreke budskapet har Groven på tre lastebilder satt inn skilt med påskriften CO2. <br /> <br />Billedkunstneren Rolf Groven er særlig kjent for sine malerier med politisk og satirisk innhold – ofte med lån fra eldre kunst. <br />I de senere år har han også laget datacollager i Photoshop. <br /> Fri, 27 Aug 2010 10:53 +0200 http://harriet.nasjonalmuseet.no/ukenskunstverk/index.php?showimage=77 http://harriet.nasjonalmuseet.no/ukenskunstverk/index.php?showimage=76 <img src="http://harriet.nasjonalmuseet.no/ukenskunstverk/thumbnails/thumb_20100820154422_uke34.jpg"><br/> Oppgaver utarbeidet av Persbråten Vgs <br /> <br />Art and Life, a very thin line. Like the Curve of a Heart. Tekst av Tracey Emin <br /> <br />Midt i en uregelmessig hjerteform har kunstneren skrevet en beskjed i håndskrift: «Du glemte å kysse sjelen min». Både hjertet og skriften er utført som en veggmontert lysreklame i tynne neonrør. Det oppstår dermed en villet kontrast mellom det personlige og det banale, mellom hånd-skrift og moderne teknologi. Slike lysende bilder kjenner vi stort sett fra den masseframstilte reklamen, uten spor av personlig avsender. Hos Tracey Amin er budskapet langt mer direkte og tankevekkende, særlig i et feministisk perspektiv. <br /> <br />Kunstneren benytter seg av hjertet som symbol på positive krefter knyttet til liv og kjærlighet. Greske filosofer lokaliserte menneskets sjel til hjertet, og gjorde det til hersker over følelser og intelligens. I dag er symbolet brukt og misbrukt i vår kultur i alle mulige sammenhenger, i slagertekster, i juledekorasjoner og på dodører. Overalt har det samme form: en trekant med dobbelt bue på oversiden og spissen nedover. <br /> <br />Tracey Amin regnes som en av Englands mest personlige og kontroversielle kunstnere. Hun blottstiller seg selv og sitt eget privatliv i ulike medier, først og fremst i collager, tegninger, filmer og installasjoner. Hun sjokkerte det kunstelskende borgerskap med å stille ut sin egen seng med krøllet sengetøy, truser, brukte kondomer, tamponger og tomme vodkaflasker. Som feminist er hun opptatt av å synliggjøre kvinners private erfaringer. Ved å bruke selvbiografisk materiale forvandles det banale og private til noe allment og betydningsfullt. <br /> Fri, 20 Aug 2010 15:44 +0200 http://harriet.nasjonalmuseet.no/ukenskunstverk/index.php?showimage=76 http://harriet.nasjonalmuseet.no/ukenskunstverk/index.php?showimage=75 <img src="http://harriet.nasjonalmuseet.no/ukenskunstverk/thumbnails/thumb_20100602172229_uke23.jpg"><br/> Oppgaver utarbeidet av Persbråten Vgs <br /> <br />St. Hansnatten, når bålene brente rundt i fjellene og menneskene myldret som sorte punkter oppover fjellsidene, da var det synd for kristne å være med. Da måtte den lille jentungen og jeg stå på avstand bak gjerdet og se og høre, hvordan de andre danset rundt bålet og hujet av glede.Nikolai Astrup i et brev om motivet St. Hansnatt <br /> <br />Vi er vitne til feiring av St. Hans ute i naturen. Mange mennesker er samlet for å se på et stort bål. De gule, aggressive flammene og den kraftige røykskyen kaster et trolsk skjær over det mørke fjellandskapet. I forgrunnen aner vi konturene av et barn som sitter alene og betrakter festlighetene på avstand. Noen rykende vedpinner nederst til venstre antyder kanskje et eget, men ganske mislykket forsøk på båltenning? <br /> <br />I sine malerier og tresnitt tar Nikolai Astrup ofte opp minner fra oppveksten i Jølster på slutten av 1800-tallet. Som prestesønn fikk han ikke lov til å delta i St. Hans feiringen. Den ble betraktet som en hedensk skikk. På bildet har han antagelig framstilt seg selv som barn med ryggen til. Her sitter han alene og litt fortapt. <br /> <br />Astrup betegnet sin kunst som naivistisk realisme. Han ønsket å skildre den frodige naturen og folkelivet i Jølster sett gjennom barnets sinn og øyne. <br /> Wed, 02 Jun 2010 17:22 +0200 http://harriet.nasjonalmuseet.no/ukenskunstverk/index.php?showimage=75 http://harriet.nasjonalmuseet.no/ukenskunstverk/index.php?showimage=74 <img src="http://harriet.nasjonalmuseet.no/ukenskunstverk/thumbnails/thumb_20100528115406_uke22.jpg"><br/> Oppgaver utarbeidet av Persbråten Vgs <br /> <br />Naturen er likevel den beste læremesterJohan Christian Dahl i et brev, 1825 <br /> <br />I et vinterlig og mennesketomt landskap står en høyreist bautastein fra jernalderen. Fjorden ligger kald og stille. Det varme, rosa morgenlyset er i ferd med å trenge ned i dalbunnen. På den andre siden av vannet kan vi skimte et isolert gårdstun. Det eneste tegn til liv i den vinterstille naturen er noen små fugler som leter etter mat på bakken. Dette er et bilde på natur og livsvilkår i Norge. <br /> <br />Motivet går tilbake på en tegning fra Dahls første reise i Norge etter at han flyttet til utlandet. Stedet er ikke tilfeldig valgt. Vi er ved Fimreite innerst i Sognefjorden. Her slo kong Sverre sin rival Magnus Erlingssøn i 1183. Det ble innledningen til en gullalder i Norge. <br /> <br />Selv om maleriet virker svært realistisk, er det en idealkonstruksjon fra malerens side. Da J.C. Dahl reiste over fjellet til Vestlandet for å dokumentere det storslagne landskapet, var det sommer. Han har altså omformet tegningen til et vinterlandskap i atelieret sitt i Tyskland. Bautasteinen er også plassert der av kunstneren. Han har tydeligvis ønsket å framheve vår stolte kultur og historie i den storslagne naturen. J.C. Dahl regnes som pioneren i norsk landskapskunst på 1800-tallet. Han forener realisme og romantikk i sin kunst. <br /> Fri, 28 May 2010 11:54 +0200 http://harriet.nasjonalmuseet.no/ukenskunstverk/index.php?showimage=74 http://harriet.nasjonalmuseet.no/ukenskunstverk/index.php?showimage=73 <img src="http://harriet.nasjonalmuseet.no/ukenskunstverk/thumbnails/thumb_20100525104049_uke21.jpg"><br/> Oppgaver utarbeidet av Persbråten Vgs <br /> <br />Søndag oppdaget jeg at Tanum kirkes interiør er noe av det vakreste jeg har sett. Jeg stenger døren innenfra og bruker kirken som mitt eget atelier. Det er en sjelden nytelse for meg som pleier å arbeide innendørs mens folk har det travelt.Harriet Backer i brev til Arne Garborg <br /> <br />Harriet Backer har tatt oppstilling i kirkeskipets midtgang for å male interiøret og dåpsfølget som er på vei inn i kirken. Det sterke sommerlyset fra den åpne døren gir mange og varierte fargevirkninger på gulv og vegger i kirkerommet. Helt til høyre snur en sittende kvinne seg mot døren. Det skaper balanse i bildet og forbindelse mellom fjernt og nært, mellom personene ute og dem som er inne. Tydelige perspektivlinjer er med på å gi betrakteren en sterk romfølelse. <br /> <br />Harriet Backer elsket å male interiører med mennesker som er fordypet i stille aktiviteter som kortspill, musikk og lesning. I kirkemotivene var det særlig barnedåp og nattverd som opptok henne. Like viktig som menneskene er lysvirkningene: Hva skjer med fargene i rommet når det sterke sommerlyset slipper inn i mørke interiører gjennom vinduer og dører? Dette ser vi tydelig i hennes hovedverk, Barnedåp i Tanum kirke. <br /> <br />Men bildet er ikke malt under dåpen. Harriet Backer oppholdt seg flere uker i den tomme kirken og malte først interiøret. Senere malte hun inn menneskene der hun ønsket å ha dem. Det sier noe av hvor bevisst og nøye hun var som kunstner. <br /> Tue, 25 May 2010 10:40 +0200 http://harriet.nasjonalmuseet.no/ukenskunstverk/index.php?showimage=73 http://harriet.nasjonalmuseet.no/ukenskunstverk/index.php?showimage=72 <img src="http://harriet.nasjonalmuseet.no/ukenskunstverk/thumbnails/thumb_20100518174034_uke20.jpg"><br/> Oppgaver utarbeidet av Persbråten Vgs <br /> <br />Helt utan att smutsa sin lampa med gyttja och ler <br />och utan att låta sig mörkna av sorg eller grav <br />den lysande månen nu stiger i pölarna ner <br />och pryder dem väl som om de voro källor och hav.Fra diktet Månsång av Harry Martinson <br /> <br />En uregelmessig, lysende månesirkel svever på en nattsvart bakgrunn. Under sees en mindre ellipseform som kan forstås som en refleks av månelyset i det bølgende havet under. Fargene er duse; gråbrunt, blågrønt og gulhvitt. Mange diktere, musikere og billedkunstnere har latt seg inspirere av månens skiftende form, klare lys og langsomme bevegelse over natthimmelen. Den har satt både fantasi og følelser i sving – ofte tilknyttet folkelig magi og mystikk. <br /> <br />I sitt store billedteppe Magisk måne, omsetter tekstilkunstneren Synnøve Anker Aurdal denne tradisjonen i et moderne og ganske abstrakt billedspråk. Inspirasjonskildene er mange; Harry Martinsons månedikt, den nonfigurative samtidskunsten og 1960-tallets interesse for måneferder. To år etter at teppet ble laget setter det første mennesket sin fot på månens overflate. <br /> <br />Synnøve Anker Aurdal regnes som en pioner i norsk tekstilkunst med sine modernistiske tepper vevet i nye materialkombinasjoner av ull- og metalltråd, nylon og metallkjeder av nikkel og kobber. De ulike materialene gir en levende og rustikk flate, hvor matt og blankt, lyst og mørkt, farget og ufarget spiller sammen i både harmoni og kontrast. <br /> Tue, 18 May 2010 17:40 +0200 http://harriet.nasjonalmuseet.no/ukenskunstverk/index.php?showimage=72 http://harriet.nasjonalmuseet.no/ukenskunstverk/index.php?showimage=71 <img src="http://harriet.nasjonalmuseet.no/ukenskunstverk/thumbnails/thumb_20100507161106_uke19.jpg"><br/> Oppgaver utarbeidet av Persbråten Vgs <br /> <br />Jeg stiller henne mot det drønnende blå havet – med havstrandens buktende slangeaktige linjer – slik går hun fra han – som enda intet fatter, men som i drømme føler henne fjerne seg.Fra E. Munchs nedtegnelser <br /> <br />Bildet domineres av en mann og kvinne uten kontakt. De er plassert helt ute mot kanten og ser hver sin vei. Det er tomt mellom dem. Den eneste forbindelsen er kvinnens lange hår som blåser over skulderen hans. Han virker innadvendt og ulykkelig, hun ser drømmende ut over havet. Det er benyttet to titler på dette litografiet: Løsrivelse og Atskillelse. De vektlegger litt ulike sider ved motivet. Kanskje personene også har en forskjellig opplevelse av situasjonen? <br /> <br />Som så mange av Munchs motiver virker det selvopplevd. I sine notater kretser han stadig om problemer og oppbrudd knyttet til kjærlighetsforhold. Et sted skriver han,«Men selv da hun er forsvunnet over havet, føler han hvordan enkelte fine tråder sitter fast i hans hjerte – det blør – og smerter som et evig åpent sår.» Kanskje hennes hår på bildet representerer de fine trådene som Munch omtaler i teksten? <br /> <br />Litografiet er utført med en bløt fettstift, Den bruker Munch til å skape lange, bølgende linjer. De har også ulik tykkelse og styrke, både i figurene og i landskapet. Mannens side er mørk og tung, kvinnens lys og lett. Det kan virke som om det er hun som ønsker oppbrudd, løsrivelse og atskillelse? <br /> Fri, 07 May 2010 16:11 +0200 http://harriet.nasjonalmuseet.no/ukenskunstverk/index.php?showimage=71 http://harriet.nasjonalmuseet.no/ukenskunstverk/index.php?showimage=70 <img src="http://harriet.nasjonalmuseet.no/ukenskunstverk/thumbnails/thumb_20100503103340_uke18.jpg"><br/> Oppgaver utarbeidet av Persbråten Vgs <br /> <br />Nesten ingenting er bevart fra industrialismens første tidsalder. Så vi tenkte at våre fotografier kunne gi betrakteren en mulighet til å se den særegne skjønnheten i noe som er borte for bestandig.Bernd og Hilla Becher i et intervju, 2005 <br /> <br />Tre fotografier viser nedslitte og ødelagte siloer for oppbevaring av kull. De er tydeligvis ikke lenger i bruk og framtrer som teknologiske ruiner fra en nær fortid. I løpet av 1800-tallet ble kull verdens viktigste energikilde og råvare. Slike siloer for oppbevaring fantes i nærheten av toglinjer over hele Europa. I dag er de fleste revet eller står som forlatte minner om stål- og tungindustriens store tidsalder på begynnelsen av 1900-tallet – ikke minst i Tyskland. <br /> <br />Som fotografier er bildene ganske like; de viser bygningene på lang avstand, rett forfra, sylskarpt og fra et lavt ståsted. Den trøstesløse undergangsstemningen understrekes av at opptakene er gjort i svart-hvitt og at miljøet er mennesketomt. Dette er dystre steder de fleste ikke ville oppsøkt frivillig. <br /> <br />Da kunstnerparet Gerd og Hilla Becher begynte å fotografere gamle industrianlegg i Tyskland på 1950-tallet, var intensjonen å dokumentere den anonyme og viktige bruksarkitekturen før den forsvant. Siden har tusenvis av smelteovner, vanntårn, kornsiloer og gasstanker i Europa og USA blitt fotografert - alt like objektivt og nøkternt. I dag stilles Bechers bilder ut i gallerier og museer verden over. De regnes gjerne som grunnleggere av den dokumentarisk orienterte og konseptuelle fotokunsten etter 2.verdenskrig. <br /> Mon, 03 May 2010 10:33 +0200 http://harriet.nasjonalmuseet.no/ukenskunstverk/index.php?showimage=70 http://harriet.nasjonalmuseet.no/ukenskunstverk/index.php?showimage=69 <img src="http://harriet.nasjonalmuseet.no/ukenskunstverk/thumbnails/thumb_20100423144736_uke17.jpg"><br/> Oppgaver utarbeidet av Persbråten Vgs <br /> <br />- Du er opptatt av blått?- Ja. Jeg kan begynne med andre farger, men ofte får blått overtaket. Den er rik og smidig.Fra et avisintervju med Lars Tiller, 1969 <br /> <br />Både tittelen og det firkantede rammeverket i bildet antyder en utsikt gjennom et vindu. Landskapet i det fjerne er badet i blått lys, kanskje en utsikt mot en fjord om kvelden? I det fjerne aner vi en kyststripe med gult lys fra noe som kan være en by. Kunstneren har med vilje spilt på usikkerheten. Vi må selv bruke fantasien og dikte inn motivet. Men bildet kan også oppfattes som en abstrakt, geometrisk komposisjon og en studie i ulike nyanser av blått. <br /> <br />Maleriet er strengt bygget opp av horisontale og vertikale linjer som krysser hverandre i et rutemønster. Kunstneren har lagt tynne lag med blåfarge utenpå hverandre. Noen steder så tynt at fargen har begynt å renne nedover. Det skapes dermed rektangulære former som synes å ligge foran og bak hverandre. De mørke feltene er tett på, og de lysere lengre bak. For å skape variasjon og kontrast har Tiller lagt inn noen små sorte, hvite og gulaktige felter. <br /> <br />Den harmoniske komposisjonen og bruken av blåfarger gjør bildet beroligende å se på. Fargen blå virker ofte fjern og kald, men er samtidig drømmens og lengselens farge. Lars Tiller var i en årrekke ansatt på arkitektstudiet i Trondheim, hvor han underviste studentene i form og farge. Det bærer mange av bildene hans preg av. <br /> Fri, 23 Apr 2010 14:47 +0200 http://harriet.nasjonalmuseet.no/ukenskunstverk/index.php?showimage=69