Kunsten i Regjeringsbygningen

Den stedsspesifikke kunsten i Regjeringsbygningen (1957–58) står i en særstilling innen nyere norsk kunst. Det abstrakte formspråket og den spesielle materialbruken innevarslet noe radikalt annerledes sett i forhold til tidligere tilsvarende offentlige utsmykninger. Her er arkitektur og billedkunst så intimt forbundet med hverandre at de fremstår som uadskillelige.

Regjeringsbygget var et av 1950- og 60-årenes viktigste offentlige utsmykningsoppdrag, og en stor del av oppgaven ble gitt til fire yngre kunstnere som hadde gjort seg bemerket med abstrakte uttrykksformer, et svært kontroversielt fenomen i samtiden: Tore Haaland (f. 1918), Carl Nesjar (f. 1920), Inger Sitter (f. 1929) og Odd Tandberg (f. 1924). I tillegg ble det oppført veggarbeider basert på tegninger av Pablo Picasso og Kai Fjell.

Arkitekten Erling Viksjø var selv interessert i samtidskunst og samarbeidet ved flere anledninger med billedkunstnere. Han sto for øvrig selv for flere ornamenter og tegn i bygget. Kunstnerne tok utgangspunkt i bygningens arkitektoniske karakter, naturbetongen og sandblåsingsteknikken. Materialet og teknikken åpnet for store muligheter for abstrakt artikulering med vekt på stoff og form; relieffvirkninger, konturtegning, lysføringer, mønsterstrukturer og overflatebehandlinger. Oppdraget – og måten kunstnerne løste det på – kom til å få stor betydning for en større forståelse for den abstrakte kunsten i Norge.

Brorparten av arbeidene ble gjennomført til vestibylen og de forskjellige etasjene i trappehallen. Blant de sistnevnte følges trekk og elementer fra trappen og gelenderet opp i billedfeltet. I en av Tore Haalands vegger står flate, uregelmessige geometriske former opp mot hverandre i fallende og stigende bevegelser. Konturer og skraveringer i overflaten skaper en pulserende rytme samtidig som de reflekterer noe av trappens funksjon. En av Carl Nesjars vegger har en lettere, prismeaktig oppbygning mens formspillet i et av Inger Sitters bidrag antar en mer figurativ karakter. Nesjar samarbeidet med Picasso, som fattet stor interesse for det spesielle materialet og teknikken. En karakteristisk strektegning av Picasso med barn i lek ble også overført på en av veggene (Stranden, 1958). I alle arbeidene spiller selve materialstrukturen en avgjørende rolle. Det er blitt sagt at bildene så å si vokser ut av veggens eget materiale.

Hannah Ryggen utførte også arbeider til Regjeringsbygningen. Hennes store, fargesterke teppe for vestibylen, Vi lever på en stjerne (ferdig 1959), viser en monumental menneskeskildring hvor gamle håndverktradisjoner løper sammen med et moderne, dekorativt billedspråk. Også dette står som et sentralt verk innen nyere norsk kunst.

Senere ble samarbeidet mellom Nesjar og Picasso fulgt opp med et større veggarbeid i samme teknikk oppført på utsiden av Y-blokken. Denne gangen basert på et fiskemotiv, også dette i Picassos karakteristiske lekne, flate stil med klare konturer. Det ble utført av Carl Nesjar og er blitt et kjent og kjært landemerke i hjertet av Oslo by.