Klesmoten har en lang og skiftende historie. Den startet på 1300-tallet da en ny type ettersittende drakt ble introdusert for kvinner og menn. Disse draktene, og etter hvert andre drakttyper, spredte seg utover Europa fra toneangivende miljøer i de landene som var ledende økonomisk, politisk og kulturelt.
Norge ligger i utkanten av Europa. Likevel fant skiftende internasjonale moter også veien hit. Moten har ikke alltid vært for alle. Økonomi, sosial tilhørighet og hvor i landet man bodde, hadde tidligere langt større betydning for hvordan man kledde seg enn i dag.
Kunstindustrimuseet i Oslo, som nå er en del av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, ble stiftet i 1876. Kort tid etter begynte det nye museet å samle på enkelte klesplagg. Det var plaggenes broderier og stoffmønstre man interesserte seg for, ikke de skiftende klesmotene. Først i 1933, da Kunstindustrimuseet arrangerte en stor draktparade, ble det satt fokus på klesmoter som en viktig del av designhistorien og av folks kultur og livsstil. Resultatet ble en mer aktiv innsamling av klær fra ulike tidsperioder. Museets første faste utstilling med klesmoter som tema åpnet i 1949 og siden den gang har utstillinger av motedrakter vært en selvfølgelig del av tilbudet til publikum.
Hovedtyngden av museets draktsamling består av klær laget i Norge fra 1700-tallet til i dag. Samlingen inneholder også klær fra mange utenlandske produsenter, først og fremst franske motehus.